Historien til Apotekerbygget på Bryne

Apotekerbygget på Bryne, i Meierigata 4, ble bygget i 1920.

Vi starter likevel historien litt før, fordi vi må tilbake til da det første apoteket åpnet på Bryne. Den første apotekbestyreren på Bryne skapte nemlig stor oppstandelse rundt bygget for hundre år siden.

Historien til huset er mangfoldig, dramatisk og flott. Den inneholder både krigshistorie og en voldsom brann, men mest helse, omsorg, kreativitet og nytelse. For selv om det var apotek og apotekerbolig i Meierigata 4 i hele 47 år, har husets andre halve liv vært arkitektkontor, helsehus og restaurant.

Men, som nevnt. Vi starter litt lenger tilbake i tid.

Første apotek i 1908

Time formannskap anbefalte i 1907 at «Sandnes Apotek oppretter en Filial paa Stationen». Bestyrer Anton E. Beyer fikk løyve til å drive apotek på Bryne i februar 1908. Dette var en filial av Sandnes apotek. Det ble allerede nå bestemt at apoteket skulle bli selvstendig etter fem års drift som filial. Jærens første apotek åpnet 11. august 1908 i Storgata 11, i lokalene som tidligere var Bellesens hotell.

Selvstendig i 1913

Omsetningen i apoteket økte i takt med folketallet. Som ventet ble filialen et selvstendig apotek da fem år var gått, og bevilling ble gitt til Jens Arff 30. august 1913. Arff kom fra apoteket Orion i Oslo for å bli bestyrer på det nye apoteket, som fikk navnet Time Apotek.

Til Meierigata i 1920

De gamle lokalene i Storgata ble etter hvert for små for Time Apotek og Jens Arff valgte å bygge et helt nytt bygg for apotekdriften. Han hadde tre tomter i Bryne sentrum å velge mellom, og valget falt på hjørnetomten tvers overfor Meieriet og Saron.

Huset i Meierigata 4 ble tegnet av arkitekt Lars Storhaug, som satte sitt preg på mange privatboliger og næringsbygg, særlig i Stavanger. Storhaug er blant annet kjent for å ha tegnet mange klassiske villaer på Eiganes i Stavanger i samme periode.

Det store og staselige huset i Meierigata 4 ble oppført i laftet tømmer av tømmermann Mallon Aarre. Skjøtet for bruk 141 ble utstedt 27. mai 1920, for 5000 kroner til apoteker Jens Arff. I bygget ble det apotek i første etasje, apotekerbolig i andre etasje og rom for lærlinger på loftet.

Time Apotek åpnet i nye lokaler 29. september 1920, etter å ha bestått inspeksjonen. I protokollen står det: «Den 29. sept. 1920 visiteredes Time Apotek, som samme Dag var flyttet ind i et nyt Hus. Apotheket har en heldig Beliggenhed, er meget rummelig og vel indrettet, og alle Rum blev fundet i Overensstemmelse med Reglerne.»

Vi finner også en annonse fra Time Apotek på fremsiden av Stavanger Aftenblad 4. oktober, med opplysning om at «fra onsdag 29. september foregaar ekspeditionen fra mit nye tidsmæssige lokale.» Annonsen er underskrevet med Jens Arff.

Her begynner historien til Apotekerbygget på Bryne.

Apoteket Viben

Etter tradisjonen skulle et apotek ha et dyre- eller fuglenavn. Å bruke dyrenavn på apotek er faktisk en gammel, europeisk tradisjon. Skikken kan stamme fra merking av hus før folk kunne lese og før gatene fikk navn. Det var enkelt å finne et hus med en svane, ugle eller bie på.

I 1922 endret Time Apotek navn til Apoteket Viben.

Rogaland er et kjerneområde for vipa i Norge, og den har vært en kjent og kjær fugl på Jæren i lang tid. Ikke minst er det et fint vårtegn når trekkfuglen vipa viser seg for første gang om våren.

Symbolet på vipa er optimisme og fremtidstro. Det synes vi er en god beskrivelse på historien til Apotekerbygget. Vipa ble for øvrig Time kommune sitt kommunevåpen i 1977.

Vipa fikk også sin synlige plass utenfor apoteket. Maler og billedhugger Erik Haugland fra Stavanger laget en vipe i bronse som i alle år stod over inngangsdøren. Døren var den gang i det nordøstre hjørnet, der apotek-bokstavene fortsatt står.

Det var også flotte kunstverk inni apoteket. Kunstmaler Ole Tjøtta fra Klepp utsmykket apoteket med malerier av landskapet på Jæren. Totalt var det seks malerier, som var satt sammen i et sammenhengende bilde, også kalt en frise.

Stor medisinproduksjon i Apotekerbygget

Apotekeren var en viktig person både i byer og på landet. En apoteker tjente godt og var tilgjengelig døgnet rundt. Det var ikke hvem som helst som kunne blir apoteker, fordi bevillingen kom fra kongen.

Som den første apotekeren i Meierigata 4 var Jens Arff ansvarlig for både bygningen, inventaret, varebeholdning, regnskap og kundebehandling. På denne tiden var det også helt vanlig med produksjon av egne medisiner.

I det store rommet i hovedetasjen i Apotekerbygget, som vender ut mot bakgården, stod det en tablettmaskin, laget på Kongsberg Våpenfabrikk. De ansatte i apoteket matet maskinen med ulike ingredienser, og så kom tablettene de skulle ha ut. I det samme rommet var det både kontor og sengeplasser. Apoteket var døgnåpent, i tilfelle noen måtte ha medisin også om natten.

Medisiner ble ikke bare produsert i tablettform. Mange medisiner ble også oppbevart på flasker. I kjelleren var det derfor et stort flaskevaskeri, og det var et eget tørkeri for urter som ble brukt til medisinproduksjon. Mye urter ble brukt til medisinproduksjon og på nærliggende gårder på Bryne ble det dyrket opium til apotekets medisinproduksjon. Dagens toalettrom i kjelleren var faktisk giftrom, et rom som alltid var låst, og der kun apotekeren hadde tilgang.

Apoteket Viben var i særstilling som et av få apotek som solgte dyremedisin, og gift gikk blant annet med til avliving av dyr. Det var ikke mange apotek som fikk selge dyremedisin, men Apoteket Viben solgte dette i store mengder.

Vinhandel eller medisin?

I årene som fulgte ble apoteker Arff en svært omtalt mann på Jæren. I apoteket i Meierigata ble det ikke bare solgt piller og medisin, men også sterkvin til medisinsk bruk på resept. Privilegiet for å drive apotek og selge medisiner, gav nemlig apotekeren enerett på salg av flere varer, som blant annet alkohol, gift, kjemiske preparater, såpe, karameller, konfekt og tannbørster!

På Bryne ble apotekeren også beskyldt for å være mer opptatt av å selge vin enn medisin. På denne tiden var det forbud mot salg av brennevin i Norge (1916-1927) og det var også forbudt å selge hetvin (1917-1923).

I 1925 ble Arff tiltalt for å ha solgt vin til ikke-medisinsk bruk, som nytelsesmiddel og til berusning, og saken kom opp for meddomsretten på Bryne. I retten ble det lagt fram en oppgave fra Vinmonopolet som viste at apoteket Viben skulle i tidsrommet 16. april 1923 og ut året ha tilsendt 3000 flasker. Men året etter, i 1924 var det fram til 29. august sendt hele 7000 flasker. En stor økning på kort tid altså.

Stavanger Aftenblad har et grundig referat fra rettssaken i avisen lørdag 21. november 1925. Flere vitner fortalte at de hadde kjøpt vin og brennevin på den samme resepten flere ganger.

«Vidnet fremholdt at (..) han hadde faat vin 3 ganger paa den recept, som doktoren selv visste var utskrevet bare for en gangs levering.

Forsvareren: Tror De altsaa, at apotekeren er saan kjeltring, at han bevisst omgaas loven?

Vidnet: Ja. Jeg mener han er en kjeltring.»

I prosedyren gjentok aktor, politifullmektig Helland, at apoteker Arff hadde utlevert flere flasker enn det som stod på resepten. Han trakk også fram at alkoholen bevisst var solgt som nytelses- og berusningsmiddel.

«Det foreligger tilfeller der apotekerne har visst, at den leverte vin skulde benyttes til berusnings- eller nydelses-middel. Det hadde vært apotekerens pligt at negte salg i disse tilfælder. R. N. (navngitt person, red. anm.) f. eks er kjendt for jevnlig at misbruke berusende drik. Han har gaat i fast rute mellom ølklubben og apoteket og hentet vin paa egen eller andres recepter.»

Forsvarer, advokat Cappelen, forsvarte apoteker Arff med at det var en mangel på regler og forskrifter ved ruslovgivningen i Norge.

«Den virksomhet, som apoteker Arff staar tiltalt for, uttalte advokaten, har været drevet ved alle landets apotek. (…) Paa de steder, hvor Vinmonopolet ingen filialer har, benyttet folk flest sig i stor utstrækning av apotekene til sine vinindkjøp.»

Samtidig ble det også sagt fra forsvarer Cappelen:

«Apoteker Arff indrømmer flere ting av det, han er tiltalt for. Men det er ikke ført bevis for, at der er solgt til berusede personer. Vi har eksempler paa, at flere er blit negtet ekspedering, og flere er blit kastet ut.»

Retten fant imidlertid ikke beviser for at Arff hadde drevet ulovlig vinhandel og han ble frikjent. I dommen heter det:

«Tiltalte mente sig berettiget til at handle som han gjorde, idet han ikke mente dreved at gjøre sig skyldig i noget straffbart forhold. Flertallet har fundet at maatte godta denne tiltaltes anførsel.»

Apoteker Jens Arff fikk også dekket saksomkostningene til «nødvendig forsvar», en sum på 300 kroner.

Apoteker Jens Arff drev apotek på Bryne fra 1913 til 1927, i sju av årene var dette i Meierigata. I 1927 flyttet han til Gjøvik for å drive Svaneapoteket der.

Norabakken

Mange kjenner huset i Meierigata som Apoteket, men også som Norabakken. Både konen og den ene datteren til apoteker Jens Arff het Nora.

Datteren Nora gikk samme yrkesvei som faren, og gikk i lære på Viben. Da Nora også ble driver av apoteket i Rørvik i 1941, var det første gang en far og datter begge var bestyrere av et apotek i Norge.

Etter å ha vært borte fra Jæren i over 30 år, kom Nora Arff Findahl tilbake til Bryne. Hun ble ikke bestyrer på Viben, men var provisor i apoteket fra slutten av 1950-tallet, og helt fram til hun ble pensjonist i 1970. Da hadde også Apoteket Viben flyttet ut av Meierigata.

Dramatiske krigsår

Apoteker Bernt O. Henriksen var den andre apotekeren på Viben. Han overtok driften og bygget da Jens Arff flyttet med familien til Gjøvik. Henriksen kjøpte bygget for 49.000 kroner 20. september 1938.

Henriksen var også apoteker under krigsårene i Norge, mellom 1940 og 1945. Under krigen var det forbudt å lytte på radio, og det var strenge straffer for de som ble tatt med radio hjemme.

Apotekeren var en sterk motstander av krigen. I flaskevaskeriet i kjelleren gjemte han en radio, og Meierigata 4 ble en av to møteplasser i Bryne sentrum der folk kom for å høre på ulovlige sendinger fra England.

Under krigsårene gikk folk på Bryne inn i bakgården og hørte på radiosendinger i flaskevaskeriet. Det var ganske spesielt at dette foregikk samtidig som det faktisk bodde tyskere i apotekerboligen. Tyskerne tok det ene rommet i 2. etasje, i den samme etasjen som apoteker Henriksen bodde med familien sin. Dersom de så ut vinduene fra rommet, så de rett ned i bakgården. Den samme bakgården som lokalbefolkningen brukte, for å gå inn i flaskevaskeriet og høre på radiosendingene.

Det blir fortalt at tyskerne på denne tiden ofte kjørte gjennom Bryne sentrum med peilesendere, for å søke etter radiosignal. Men siden tyskerne som bodde i apoteket hadde radio, reagerte de ikke på signalene fra bygget. Radioen i flaskevaskeriet var trygg.

Apoteker Bernt O. Henriksen sin radiovirksomhet og motstand mot krigen var noe ganske annet enn apoteket sin første eier. Jens Arff stod på Nasjonal Samling sin liste under krigen og ble i 1946 dømt for landssvik, og til over fem års tvangsarbeid.

Brann og restaurering

I 1965 overtok Harald S. Svendsen som apoteker på Viben. Familien flyttet samme år inn i apotekerboligen på Bryne, men huset var fortsatt eid av Bernt O. Henriksen. Få år etterpå var huset blitt for lite for effektiv apotekdrift, og Apoteket Viben flyttet til Ree-bygget i Jernbanegata på Bryne.

I hele 47 år var det apotekdrift i Meierigata 4, fra 1920 og frem til 1967. Apoteket Viben eksisterer forresten enda, men som Apotek 1 Viben. Det holder til i et annet gammelt bygg på Bryne, Gamle Bryne Mek, som tidligere huset Bryne Mekaniske Verksted.

Det nesten femti år gamle apotekerbygget ble solgt 18. mars 1967 fra Bernt O. Henriksen til Ole Helmer Sjo for 130.000 kroner.

Få måneder etterpå, 11. juni 1967, en søndag morgen i 04.30-tiden, ble imidlertid bygget påtent og nærmest totalt nedbrent innvendig. Uvedkommende skal ha knust et vindu på baksiden, kommet seg inn og tent på. Brannen oppstod i første etasje, og skadene var størst her, men det var også mye som ble ødelagt i andre etasje. Alt apotekinventar gikk tapt.

Det tok mange år før bygget kunne brukes igjen. Sivilingeniøren Sjo ønsket å ta vare på det gamle bygget og byggestilen, og brukte lang tid på å få det gjennomgående restaurert.

Først i 1972 var huset ferdig restaurert og Ole Helmer Sjo startet eget kontor som byggteknisk konsulent i Meierigata 4, med flere ansatte ingeniører i firmaet sitt.

I en artikkel i Jærbladet 24. mai 1973 forteller Ole Helmer Sjo hvorfor han valgte å restaurere huset, og mest mulig bringe interiøret i samklang med eksteriøret.

«Jeg var så trett av den moderne forretningsbyggstilen i glass og betong. Jeg ville gjerne bringe huset tilbake til stilen fra første verdenskrig. Husets arkitektur var meget god, så det var vanskelig å flytte på noe, et par skillevegger er tatt ned. Den eneste forandring utvendig er at det er satt inn et vindu.»

I Jærbladets artikkel står det også at «huset gjør nå et meget stilfullt og gedigent inntrykk, alt er holdt innenfor den ramme som er valgt.»

Innvendig ble huset bygget opp i engelsk stil, med lister, stedbygde skap, speil-detaljer og tapeter. Over hele huset ble det tapetsert med velurtapet fra Laura Ashley. Et rom var rødt, et annet gult, burgunder og grønt. I trappa lå et teppe i kraftig rød farge.

Ole Helmer Sjo samlet på antikviteter og huset var fullt av flotte, spesielle og verdifulle ting. Her var persiske tepper, lysekroner, bøker og maleri. Han hadde også originalmodeller av båter fra Klaveness rederi i glassmonter på kontorene.

På slutten av 1970-tallet ble Sjos datter Ingvild Sjo, og hennes mann Dag Fasting, en del av firmaet Ole Helmer Sjo. De gravde ut kjelleretasjen, senket gulvet, og startet arkitektkontoret sitt fra kjelleren i Meierigata 4. Det som tidligere var flaskevaskeri, var nå blitt arkitektkontor, med høyere under taket og flislagte gulv.

Da arkitektvirksomheten etter hvert ble en viktigere del av firmaet Ole Helmer Sjo, flyttet arkitektene opp til 2. etasje. Men kjelleretasjen ble ikke stående tom, her startet Ingvild Sjo og Dag Fasting kunstgalleriet Galleri Viben. Det drev de til 1993.

Samme år sluttet de i firmaet til far og svigerfar, og startet sitt eget. Sjo Fasting Arkitekter flyttet til Sandnes i 1993, hvor de fortsatt holder til.

Rundt samme tid opphørte firmaet Ole Helmer Sjo, han var 70 år, og trappet ned virksomheten sin. Kontor i Meierigata 4, hadde han likevel fram til han døde i 2004.

Kulturvernpris

I 1977 fikk Ole Helmer Sjo diplom for god istandsettelse, og «forbilledlig restaurering» av huset fra Fortidsminneforeningen.

Året etter at Sjo gikk bort (2005) fikk bygget Time kommunes kulturvernpris. I begrunnelsen het det at bygningen er en spesielt fin representant fra tiden, i en blanding av klassisime og senbarokk. Det blir fremhevet at grunnformen er nær autentisk, med markerte etasjeskiller. En del originale detaljer er også bevart i eksteriøret.

Huset er et prioritert kulturminne i Fylkesplanen for kulturminne. Det er også registrert i Kulturminneplanen som høyt prioritert kulturminne (SEFRAK).

Fra apotek til helsehus

I 2009 ble Meierigata 4 solgt fra familien Sjo Fasting til Finn Underhaug for 4,8 millioner kroner.

Underhaug var interessert i alternativ medisin og hadde lyst til å lage et miljø, og gjøre denne type helsetilbud mer tilgjengelig. Han hadde sett at det gamle Apotekerbygget hadde stått tomt noen år, og huset behøvde oppussing.

Da Finn Underhaug overtok Meierigata 4, ble det igjen gjort et ordentlig arbeid med å sette huset i stand. Nye vegger ble satt opp på en slik måte at de enkelt kunne rives igjen, uten at rommene ble ødelagt. Underhaug ønsket også et mer harmonisk uttrykk i bygget, og de fargerike tapetene fra Sjo sin tid ble malt over med hvitt. Den dag i dag kan vi se og kjenne strukturen i velurtapeten under den hvite malingen.

Apotekerbygget var nå blitt et bygg med mange ulike terapirom. Medisiner var byttet ut med alternative behandlingsformer. Etter omfattende oppussing åpnet Finn Underhaug Helsehuset Viben sammen med Hanne Laland i 2010.

I årene frem til 2015 hadde ulike terapeuter kontorer i bygget og tilbydde forskjellige behandlingsformer. Noen av tilbudene var akupunktur, fotsoneterapi, healing, homeopati, hypnoterapi, avhengighetsbehandling, coaching, blomstermedisin, rosenterapi, samtaleterapi, tankefeltterapi og yoga.

Konen til Finn Underhaug, Berit Rosland, ble en viktig drivkraft i helsehuset og hadde selv yogaklasser i det som tidligere var apotekerboligen i 2. etasje.

Finn Underhaug ble kjent med Heine Grov og Ragnhild Oftedal gjennom næringsvirksomheten sin. Han forstod at Apotekerbygget ville passe perfekt til ønsket deres om å drive restaurant Jærkokken på Bryne. I 2015 ble Meierigata 4 solgt for 7,5 millioner kroner til prisbelønt og mangeårig kjøkkensjef, Heine Grov, sammen med Ragnhild Oftedal.

Hjem til Jærkokken

Heine Grov og Ragnhild Oftedal startet restaurant Jærkokken i Apotekerbygget. Oppstarten tok imidlertid lenger tid enn ventet, både fordi de ventet på tillatelse fra kommunen på å drive med få parkeringsplasser. Men det var også en lang prosess med å få tillatelse til å rive et lite tilbygg mot bakgården. Til slutt kunne de erstatte det lille tilbygget med et profesjonelt kjøkken på 90 kvadratmeter.

Grov og Oftedal satte huset i stand igjen, pusset opp og fjernet vegger. I hovedetasjen ble det store rommet mot bakgården åpnet opp og det gamle apotekutsalget, like ved dagens hovedinngang, ble også en del av restauranten. De innredet huset slik at det passet til stilen, med håndplukkede antikviteter, som møbler, krukker, pyntegjenstander og serviser.

Paret bodde selv i 2. og 3. etasje, og drev restaurantdrift i underetasjen og i 1. etasje. Jærkokken ble imidlertid mer enn en restaurant. Det var som å komme hjem i stuen til noen du kjenner, til en varme, en gjestfrihet og matopplevelse av de sjeldne.

Jærkokken bestemte seg for å ha en restaurant der alle besøk måtte reserveres på forhånd. Det betød at både mat og personale kunne planlegges godt. Gjestene som kom, var også «kremen» av gjester, som Heine Grov, sa. Dette var folk som ville spise god mat, som hadde planlagt det. De som hadde spesielle ønsker eller allergier ble spesielt ivaretatt, fordi kokken visste om det på forhånd.

Hos Jærkokken var all mat hjemmelaget. Heine Grov reiste dessuten ut til lokale produsenter på Jæren, plukket ut og hentet maten selv. Han lagde all spekemat og hermetikk, etter gamle asiatiske metoder. Bacon og laks røkte han også selv. Maten var virkelig hjemmelaget. Da gjestene fikk presentert maten fikk de også vite hvor den kom ifra. Opphavet til råvarene jukset de aldri med. Det var spesielt artig en gang da kokken fortalte hvor potetene kom fra. Det viste seg at en av gjestene i restauranten var potetbonden, og han kjente faktisk igjen sine egne poteter på tallerkenen.

Heine Grov fikk Time kommunes høyeste utmerkelse, kulturprisen «Timeglaset», i 2021. I begrunnelsen het det at han spesielt løftet fram arbeidet med lokale råvarer, og knyttet kunnskap til matopplevelsene.

De brukte også all sin tid, Heine Grov og Ragnhild Oftedal, på å skape minneverdige opplevelser for gjestene til Jærkokken. Spesielt Ragnhild Oftedal samlet mye historie om bygget. De elsket også Apotekerbygget sitt. Beliggenheten var fantastisk, etterspørselen var på topp. Men etter ni år med nær døgndrift, og en altoppslukende tilværelse der jobben også ble en livsstil, var det på tide å selge det videre.

Det ærverdige Apotekerhuset, med den varierte og spennende historien, ble solgt for 12.625.000 kroner, til nye eiere i 2024. Nå skal det skapes nye minner og enda mer historie, i fire etasjer og 500 kvadratmeter, i Meierigata 4.

Nye eiere fra 2024

Atmosfæren, stemningen og roen i Apotekerbygget er noe helt eget. Heine Grov og Ragnhild Oftedal var mestere i å ta godt imot gjestene som besøkte Jærkokken.

Dagens eiere har mange gode minner fra Jærkokken og sammen hadde de et ønske om å beholde den spesielle møteplassen på Bryne. Det er også derfor de har kjøpt og beholdt det meste av interiøret. Du som har besøkt Jærkokken, vil fortsatt kjenne deg igjen.

Det blir igjen lys i vinduene i Meierigata 4. Historien er med oss, og vi skaper nytt liv i Apotekerbygget.

Tidslinje Apotekerbygget

1920: Apoteker Jens Arff bygger huset i Meierigata 4 og flytter inn med Apoteket Viben

1927-1953: Apoteker Bernt Omdahl Henriksen kjøper huset av Jens Arff, og familien eier det til 1967

1954-1965: Carl Andreas Tønnessen overtar som apoteker i bygget

1966-1967: Harald S. Svendsen overtar som apoteker i bygget

1967-2009: Ole Helmer Sjo kjøper huset av barna til Bernt O. Henriksen. Han driver egen virksomhet som byggteknisk konsulent og har mange ingeniører ansatt. Datteren Ingvild Sjo og hennes mann, Dag Fasting driver som arkitekter i huset fra 1978 til 1993. De har også et kunstgalleri i bygget fram til 1993

2009-2015: Finn Underhaug kjøper huset av etterkommerne til Ole Helmer Sjo. Han driver Helsehuset Viben i bygget sammen med Berit Rosland

2015-2024: Heine Grov og Ragnhild Oftedal kjøper huset og både bor og driver restaurant Jærkokken herfra

2024-: Thomas Aunvik, Kenneth Tunheim, Børre Lobekk, Roy Fuglestad, Reidar Skretting, Olav Bang Haagensen, Jone Stangeland, Ståle Kyllingstad og Arild Refsnes har kjøpt bygget

Kilder: Lokalhistoriewiki, nyhetsartikler i Jærbladet og Stavanger Aftenblad, salgsoppgave Privatmegleren, Stavanger byarkiv, Norsk Farmasihistorisk Museum, Time kommune, Time Gard og ætt (Lindanger og Waula, Time kommune 2004), Time herad: fram til 1987 (Torleiv Aarrestad, red., Dreyer bok 1987), intervju med Ragnhild Oftedal og Heine Grov, intervju med Finn Underhaug, intervju med Dag Fasting, foto fra Hanne Laland og historiske foto hentet fra Ragnhild Oftedal og Heine Grovs eie

Tekst skrevet av Kjersti Sandvik Bernt